Om melkesyrebakterier
Om melkesyrebakterier
Mikroorganismer finnes overalt på jorden og hos mennesker så vel som dyr. I alt vann, i luften vi puster inn og i maten vi spiser. Mikroorganismer er nødvendige for alt liv, og etableringen av mikroorganismer i og på kroppen starter allerede før vi er nyfødt. Melkesyrebakterier er en form for levende mikroorganismer.
Naturlig i mat før
Levende melkesyrebakterier finnes naturlig i mage-tarmkanalen og i syrnet/gjæret mat som f.eks surkål, kimchi og rødbetskvass, men også i yoghurt, kefir, kulturmelk og honning. I antikkens Hellas og Romerriket ble fermentert melk anbefalt for barn og i 76 f.Kr. anbefalte den romerske historikeren Plinius inntak av fermenterte melkeprodukter ved behandling av mage-tarminfeksjoner.
Gjæring/melkesyregjæring er en av verdens eldste måter å konservere mat på. Beregninger har vist at i løpet av steinalderen var det daglige inntaket av melkesyrebakterier opptil en halv million ganger så stort som i dag.
Det skulle imidlertid ta til 1904 før prof. Elie Metchnikoff lyktes i å isolere de første melkesyrebakteriene fra bulgarsk yoghurt, og dermed ble forskningen på forskjellige probiotiske bakteriekulturer og deres innvirkning på mennesker satt i gang. Probiotika omtales i dag som "melkesyrebakterier".
1904 – Prof. Elie Metchnikoff isolerer Lactobacillus bulgaricus fra bulgarsk yoghurt.
1923 – Henri Boulardii isolerer en variant av Saccharomyces cerevisiae fra litchi i Vietnam.
1965 - Stillwell/Lilly introduserer ordet probiotisk som et "stoff eller organisme som bidrar til tarmbalanse".
2001 - FAO/WHO etablerer en definisjon for probiotika: "Levende mikroorganismer som ved inntak i tilstrekkelige mengder gir positive helseeffekter i verten".
2010 - European Food Authority EFSA forbyr bruk av ordet probiotika da det anses at ordet i seg selv inneholder helsepåstander. Ordet probiotika omtales derfor nå som melkesyrebakterier.
S.Boulardii - Den probiotiske gjæren som redder ferien
Året er 1923. Den franske mikrobiologen Henri Boulard er på gjennomreise i Sørøst-Asia og havner midt i en koleraepidemi. Han oppdager at lokalbefolkningen lager te fra skall av litchi og mangostanfrukt for å lindre den akutte diaréen forårsaket av kolera, og dette gjør ham nysgjerrig.
Hvorfor er melkesyrebakterier så viktige for oss?
Dårlig kosthold og en stressende livsstil utsetter tarmfloraen for store utfordringer. Det er nå kjent at artsrikdommen og bakterieinnholdet i tarmfloraen påvirkes av hvordan vi lever og hva vi spiser, og at jo større artsrikdom i tarmfloraen, desto bedre er vår motstandsdyktighet mot sykdom og ubalanse.
De lille barnets viktige tarmflora
Tarmfloraen etableres og utvikler seg gradvis i ulike stadier i løpet av de første 1000 dagene. Mangfoldet og sammensetningen av spedbarnets tarmflora påvirkes av flere faktorer...
Våre produsenter
I 1934 ble Institut Rosell grunnlagt av mikrobiologen Dr. José Maria Rosell og Dr. Edouard Brochu og står i dag som pionerer for utviklingen av probiotika i verden.
Garantert overlevelse og patenterte beskyttelsesteknologier
Egenskapene og aktiviteten til melkesyrebakterier avhenger av deres levedyktighet i vertens mage-tarmkanal hvor de først og fremst virker.
Reiseselskapet som kan redde ferien.
Når du reiser er det en risiko for at magen blir urolig og ferien tilbringes på toalettet. Men med riktige forberedelser kan risikoen reduseres, eller helt elimineres.
Urolig mage
Forstyrrelser i mage-tarmkanalen – eller "urolig mage" – er dessverre et utbredt problem i dag.
Om tarmen og mikrofloraen
Tarmen er grensen mellom utsiden og innsiden av kroppen og også kroppens viktigste område for kontakt og utveksling.
Mikroorganismer og probiotika
Ordet probiotika ble laget allerede i 1965, men kommer opprinnelig fra gresk og betyr «for livet». Verdens helseorganisasjon WHO har senere definert ordet og dets betydning...
Magebarometeret forteller hvordan svensk mage føles.
70 % oppgir at de har hatt ulike typer mageproblemer de siste 12 månedene.
Karakterisering viser de spesielle egenskapene til bakteriestammene.
Det finnes mange forskjellige stammer av for eksempel Lactobacillus acidophilus, men de har ikke alle de samme egenskapene, men påvirker på forskjellige måter.
Ballongmage, oppblåst og gass – vanligste mageproblemer hos svenske kvinner.
I undersøkelsen av 2 930 personer oppga to tredjedeler at de hadde daglige problemer med magen. 75 % av problemgruppen var kvinner i alderen 20 – 45 år.
For ethvert behov og for enhver anledning.